Skal vi i framtiden kunne styre bilen med øynene?

Ved Senter for kunstig intelligens på Freie Universität Berlin forsker man nemlig på mulighetene for å få til dette.– Hvorfor skal man egentlig føre bilen selv? undrer professor Raul Rojas ved Senter for kunstig intelligens på Freie Universität Berlin till VGs reporter som har undersøkt saken. Målet til Rojas og de 20 kollegene hans i prosjektgruppen AutoNOMOS, er biler som gir gass, bremser, blinker og svinger helt uten sjåfør.– Jeg tror datamaskiner er minst like godt egnet til å kjøre bil som mennesker, sier Rojas.Prototypen EyeDriver svinger til høyre om du kikker et par sekunder i den retningen. Sensorer og et intelligent navigasjonssystem sørger for at du ikke havner i grøften eller kjører på rødt lys. EyeDriver er nemlig bare begynnelsen, ifølge VG.Tuting, kø, uforsvarlige forbikjøringer og fartsoverskridelser, leting etter parkeringsplasser og promillekjøring: Professoren tror intelligente, førerløse biler vil bidra til å ta knekken på noen av de mest irriterende - og farligste - sidene ved veitrafikken. For få måneder siden lanserte arbeidslaget hans en iPhone-applikasjon som kan brukes til å fjernstyre en spesialtilpasset Dodge Grand Caravan. Nå er EyeDriverkonseptet presentert. Sjåføren har på seg en hjelm utstyrt med et spesialkamera som registrerer øyebevegelser. Informasjonen sendes til en datamaskin, som forvandler opplysningene til styresignaler. Små motorer ved gasspedalen og rattet sørger for at kommandoene utføres. Ruten er i hovedsak førprogrammert, og sjåføren må bare bruke øynene aktivt til eventuell kursendring i kryss.– Man må kikke i en bestemt retning i minst to sekunder for at bilen skal svinge dit.– Man ville bli svært sliten hvis man hele tiden måtte konsentrere seg om hvor blikket er festet, forklarer Rojas.

«Spirit of Berlin»

Spesialbilen, som er døpt «Spirit of Berlin », både girer, blinker, svinger og bytter fil selv. Den holder seg til veier som er registrert i navigasjonssystemet. Kjøretøyet er en teknisk sensasjon, men nytteverdien er hittil begrenset, vedgår Rojas. Å bruke den på offentlige veier er strengt forbudt. Han er ofte i møter med bilindustrien. Også forsvarsindustrien følger forskningen, som støttes av både den tyske og amerikanske stat, skriver VG. I løpet av et tiår tror jeg vi vil se førerløse, autonome biler på lukkede, private områder der man kjører fastlagte strekninger. Om 20 år kan vi ha slike biler på motorveier, der trafikken flyter godt og det knapt finnes fotgjengere og dyr. Men før vi får slike biler i bytrafikken, vil det nok gå 30-40 år, sier professoren. Han legger til at lovgivningen er et problem, og må endres. Forsker også i Norge Også i Norge forskes det på å utvikle nye førerløse systemer som skal få trafikken til å flyte bedre i de store byene. Det er SINTEFs avdeling for teknologi og samfunn i Trondheim som er den eneste nordiske partneren i EU-prosjektet CityMobil der 15 byer deltar. Forskerne ser for seg at automatisert transport utført av førerløse miljøvennlige biler kan bli et våpen mot køer og forurensning, særlig i byer med mye trafikk. En liten førerløs bil ble demonstrert i Trondheim allerede i fjor. Til neste år begynner dessuten Volvo testingen av et system der biler kjører av seg selv i konvoier. Og ifølge VG er framtidsvyene ganske langt fra dagens situasjon:«Ideen er at du selv kjører ut av garasjen og boliggatene. Når du nærmer deg motorveien, kobler navigasjonssystemet seg inn og sørger for at bilen styrer seg pent inn i rekken. Deretter overtar teknologien, slik at du kan slippe rattet og ta frem avisen.»De ulike bilfabrikantene er også med på utviklingen på forskjellige måter. Volkswagen har lansert forskningsbilen Passat Junior. Der navigeres det via datamaskiner som sender impulser til bilens elektromekaniske servostyring. Kjøringen kan imidlertid bare foregå på lukket område – foreløpig…